Onsdag 15. Mars kl. 09.00-16.00  på Union scene i Drammen

Konferansen i 2017 vil handler om framtidens boligkonsepter. Vi ser på noen sentrale utviklingstrekk og samfunnsutfordringer knyttet opp mot muligheter innen nye boligkonsepter, boformer, bymiljø og arkitektur.

Drammenskonferansen er en årlig begivenhet med fokus på innovativ by- og stedsutvikling. Konferansen er en nasjonal arena for presentasjon, drøfting og grunnlag for ny praksis.

Følg med på nettstedet www.drammenskonferansen.no for oppdateringer.

Foto: Helge Stien/Drammen fotoklubb

Vi blir flere i byene, vi bor tettere og vi må dele på arealer, ressurser og tilbud. Hvordan skal vi samtidig sikre at byene blir gode å bo i?

Drammenskonferansen 2016 handler om å bo i byen. Byer fortettes og stadig flere av oss skal bo i byer – hvordan skal byene utvikle seg i forhold til dette? Trenger vi nye konsepter og ny praksis? Konferansen foregår onsdag 16. mars 2016 kl. 09.00 –16.00 på Union scene, Drammen.

Les programmet og meld deg på her

Drammenskonferansen er en årlig begivenhet med fokus på innovativ by- og stedsutvikling. Konferansen er en nasjonal arena for presentasjon, drøfting og grunnlag for ny praksis.

Følg med på nettstedet www.drammenskonferansen.no for oppdateringer.

I Norge forventes det både varmere og våtere klima og hyppigere ekstremvær. I tillegg til ekstremværet, kan lange perioder med mye nedbør føre til naturskade. Utfordringen er både knyttet til å redusere utslipp av klimagasser, og til å tilpasse seg et klima i endring. Klimaendringenes påvirkning på fysisk infrastruktur er en sumeffekt på hvordan klimaet og samfunnet endrer seg. Tall fra KS indikerer at midler brukt til å forebygge skader forårsaket av naturhendelser (flom, ras, skred) er på mindre enn 10 prosent av utbetalingene til reparasjon etter slike hendelser.

KS har gjennomført en FoU-utredning utført av Vestlandsforskning mfl. om forebygging versus reparasjon av fysisk infrastruktur ved naturskade og klimaendringer. På oppdrag fra KS har insam laget en kortversjon som har til hensikt å tydeliggjøre hovedfunnene i rapporten, blant annet om lønnsomhet av tiltak og barrierer for forebygging. I tillegg synliggjøres innhold og forskjeller på de ulike forsikrings- og finansieringsordningene. Rapporten konkluderer med at skadeforebyggende tiltak er lønnsomt, men samtidig påpekes at effektiv skadeforebygging krever tiltak på flere områder.

Les hele rapporten her

Du er invitert til å lære mer om noe av det mest spennende innen moderne transport og integrerte løsninger for mobilitet i by. 

Innovasjonsarena Transport 2.0 arrangerer ekspedisjonen og inviterer til spennende presentasjoner, prosesser og drøftinger.
Finland er i forkant med innovasjon innen mobilitetstjenester, og Helsinki satser offensivt og  planlegger å gjøre privatbilisme unødvendig i løpet av få år. Kollektiv- og deletransport skal gjøres enklere, mer fleksibelt og billigere. På denne måten skal det kunne konkurrere med privatbilen. En ny tjeneste hvor reisende kan planlegge og betale for alt fra buss og tog til bysykkel, delebiler og taxi ble lansert i oktober i år. Utbygging av en ny bydel brukes til å utvikle og teste nye mobilitetsløsninger i samarbeid med beboere og bedrifter. Vintersykling er en sentral del av dette.

Hensikten med ekspedisjonen er både å lære og bygge nettverk. Det blir tid til drøftinger blant deltagerne om hvordan vi kan bruke Helsinkis erfaringer og om idéer til samarbeidsprosjekter.

Tidspunkt:  28.-30. november 2016
Avreise 28. november (kveld), retur 30. november (kveld).

Påmelding på denne siden.

Foreløpig program:

Hotell og fly

Deltagerne er selv ansvarlig for å bestille fly og hotell.

Det tar ca 30 minutter med tog mellom flyplassen og Helsinki sentrum. Vi kan anbefale følgende flyavganger Oslo-Helsinki-Oslo:

28. november Oslo-Helsinki: SAS avg. kl 18.50 / ank. kl 21.15

30. november Helsinki-Oslo: Finnair avg. kl 19.15 / ank. kl 19.45

Vi kan anbefale følgende hoteller i sentrum:

GLO Hotel ART

Hotel Sokos Presidenti

Deler av programmet vil bli gjennomført på GLO Hotel ART.

Påmelding og deltageravgift

Det er mulig å melde seg på så lenge det er ledige plasser. Bindende påmelding skjer ved betaling av deltageravgiften. Deltageravgiften er kr. 3000,- per person. Deltageravgiften dekker 2-dagers program og felles middag (29. nov) og lunsjer (29. og 30. nov).

For påmelding, klikk her.

Har du spørsmål eller innspill til turen, ta kontakt med sidsel@insam.no

Les mer om Helsinkis ambisjoner og planer i The Economist og  i denne artikkelen fra The Guardian.

Du inviteres  til å lære fra Rotterdam som er kommet langt i arbeidet med klimatilpasning. I samarbeid med KS arrangerer insam ekspedisjonen for å lære av byens arbeid med klimatilpasning, og inviterer til spennende presentasjoner, prosesser og drøftinger.

Rotterdam  ligger under havnivå og har lang erfaring med å leve med et hav som truer med å oversvømme byen. Utfordringene øker med stigende havnivå, mer nedbør og økt risiko for flom. For å imøtekomme disse utfordringene har Rotterdam vedtatt en helhetlig, nytenkende og omfattende klimatilpasningsstrategi som er under gjennomføring.  Det er stort fokus på å koble investeringer i klimatilpasning med byutvikling, etablering av nye byrom, naturområder m.m. Arbeidet med klimatilpasning er basert på samhandling mellom offentlig, privat og sivil sektor. Rotterdam legger samtidig vekt på å tilrettelegge rammer for at næringslivet kan bidra med utvikling av nye og innovative produkter og tjenester

Ekspedisjonen vil fokusere på organisering, finansiering, ledelse og innovasjon i  klimatilpasningsarbeidet. Hensikten med ekspedisjonen er både å lære og å bygge nettverk.

Hva er en urban ekspedisjon?
Den urbane ekspedisjonen gjennomføres som et seminar med innlegg, drøftinger og befaringer. Seminaret er prosessbasert og deltagerne får anledning til å reflektere og bearbeide informasjon fra innlegg og befaringer gjennom felles drøftinger. Fokus for drøftingene vil være hvordan erfaringene fra Rotterdam kan overføres til klimatilpasningsarbeidet i deltagernes egne byer, steder og organisasjoner. Innleggene vil være fra lokale eksperter med god innsikt og praktiske erfaringer fra Rotterdams klimatilpasningsarbeid. I tillegg vil det være kortere innlegg for å skape ytterligere relevans av det vi ser og hører, med fokus på å omsette Rotterdams erfaringer til norske forhold.

Målgruppe
Alle med interesse for klimatilpasning av byer og steder er velkomne til å delta. Seminaret retter seg mot ledere, prosjektledere og andre som arbeider strategisk og operativt med klimatilpasning i by- og stedsutvikling. Det kan være i offentlig, privat og sivil sektor.

TIDSPUNKT: 3-5 april
AVREISE: 3. april ettermiddag/kveld
RETUR: 5. april kveld

Påmelding, spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med reidunn@insam.no
eller sidsel@insam.no.

Foto/CC: Moyan Brenn

Last ned flyer her.

I forslaget til statsbudsjettet for 2017 er det foreslått at overføring til frivilligsentralene skal være en del av rammetilskuddet til kommunene fra 2017 og fordeles særskilt i en overgangsperiode på fire år. Rammetilskuddet inkluderer midler til videreutvikling og kompetansebygging av frivilligsentralene. Det er bemerket i budsjettforslaget at tilskuddet skal bidra til sterkere og helhetlig kommunalt ansvar for videreutvikling av frivilligsentralene i tråd med lokale prioriteringer.

Samtidig foreslås det å oppheve nasjonale retningslinjer for frivilligsentraler.

I handlingsplanen for Nittedal kommune (2016-2019) ble det vedtatt å legge fram en politisk sak i 2016 hvor Frivilligsentralens framtidige behov for kommunale tilskudd blir vurdert.

insam har på oppdrag fra Nittedal kommune evaluert avtalen mellom Nittedal kommune og Nittedal Frivilligsentral.

På seminaret til Innovasjonsarena Transport 2.0 forrige uke ble mange innovative transportløsninger presentert. Men det var nok Otto Hojar fra FS Links Ab som vil etablere verdens første Hyperloop i vanlig drift mellom Helsinki og Stockholm som gikk lengst. Han presenterte også en skisse som viser hva Hyperloop kan betyr for Osloregionen. Denne viste at alle byer omkring Oslofjorden (inkl. Strømstad) nå hverandre på ha maks. 15 min. I praksis enda færre minutter mellom Oslo og eksempelvis Tønsberg, Larvik, Sarpsborg og Fredrikstad.

Hyperloop innebærer at pods (kapsler) sendes i rør med nær vakum. Visjonen er at det skal etableres et transportnettverk som er radialt hurtigere og med mer kapasitet enn dagens løsninger (vei, tog, båt). Konseptet testes nå i Nevada og det er i 2017 planlagt å ta stilling til hvor første fullskala testing (proof of operation) skal skje. Selskapet FS Links AB samarbeider med Hyperloop One for at dette skal skje i Finland og at man i første omgang skal forbinde Helsinki og Salo (tidligere hovedkontor for Nokia). Deretter tenkes linjen i Finland å kunne knyttes sammen med et tilsvarende prosjekt i Stockholmsregionen. Dette vil i så fall kunne bety at man innen 10-12 år kan ha en forbindelse mellom Helsinki og Stockholm med reisetid på 28 min og gjennom dette etablere en ny superregion i Norden.

Under den «Urbane ekspedisjonen» til Helsinki forrige uke fikk de norske deltagerne også presentert hva slags potensiale denne transportformen vil kunne ha i Norge. Både for å binde byene rundt Oslofjorden tettere sammen og for å knytte disse mot andre storbyområder i Norden. Otto Hojar ser for seg at Norden kan bli et foregangsområde for Hyperloop og at mye ligger til rette for dette her.

Hyperloop påstås å være langt mer fleksibelt, billigere å bygge og mindre energikrevende enn alternativene vi har i dag. Over 80% av energien som brukes til å drive et høyhastighetstog framover i dag benyttes til å skyve bort luften. Hvis luftmotstanden reduseres så kraftig som man ønsker å gjøre i rørene til Hyperloop vil det være mulig å forflytte seg mye raskere, med langt mindre energiforbruk.

En pre-feasibility studie (Rambøll, KPMG og Setterwalls, 2016) viser at prosjektet kan være realistisk ut fra kost/nytte, tekniske forhold og juridiske vurderinger. Det er her lagt til grunn en korridor mellom Stockholm og Helsinki korridor på ca. 500 km og med 11 stasjoner. Alle reiser vil imidlertid være direkte fra start til endestasjon. Reisen mellom hovedstedene vil bli redusert fra i dag 3,5 timer med fly eller 17 timer med båt. Foreløpige beregninger av Stockholm-Helsinki- korridoren viser totale kostnader 19 milliarder Euro.

Se hele presentasjonen til Otto Hojar fra FS Links her:

Les mer om ekspedisjonen og presentasjonene fra de andre sesjonene her.

insam har bistått Vestregionen med arrangementet Urban ekspedisjon Helsinki.

Alle foto: Hyperloop One

En drill brukes i snitt mindre enn 13 minutter av sin levetid, og biler står parkert mer enn 95% av tiden. Dette er eksempler på at det kan være et potensial for en mer effektiv bruk av varer og tjenester, og dermed også for å redusere utslippet av klimagasser. Flere studier viser da også at deling av varer og tjenester kan medføre lavere klimagassutslipp, men vi kan også finne effekter som bidrar til det motsatte. Dersom bildeling velges framfor kollektivtrafikkløsninger, kan dette medføre økte utslipp, mer kø og flere ulykker. Dette prosjektet bidrar til at vi får mer kunnskap om hvilke effekter delingsøkonomien har for forbruk, klimagasser og holdninger, og dermed om deling av varer og tjenester kan bidra i skiftet mot lavutslippssamfunnet.

Prosjektet skal spesifikt se på hvilke effekter det å dele ressurser har for endring i praksis når det gjelder ressursbruk, og også om og hvordan løsningene som utvikles påvirker holdninger til ressursbruk generelt. Prosjektet baseres på spesifikke casestudier som er valgt og blir gjennomført i samarbeid med samfunnsaktører.

Prosjektet har fire deler:

• En spørreundersøkelse som skal se på hvordan motivasjon og barrierer for å dele varer og tjenester er avhengig av ulike demografiske faktorer og verdiorientering.
• Case-studier av delingsløsninger innenfor ulike sektorer hvor vi adresserer motivasjon og klimaeffekter av å delta. Vi vil se på bildeling, deling av utstyr i boligsameier, andels-landbruk og bruk av DNTs hytter
• En sammenliknende studie av delingsløsninger. Her vil vi analysere om det er forskjeller på motivasjon for å delta og utslippseffekter mellom de ulike sektorene vi har studert.
• Anbefalinger til ulike aktører basert på de resultatene vi får i prosjektet.

Prosjektet er ledet av CICERO – Senter for Kliamforskning. Samarbeidspartnere er insam, NMBU – Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, Nord Universitet og Vestregionen. Professor Juliet Schor fra Boston College og professor Koen Frenken fra Utrecht University er våre internasjonale partnere. Prosjektet finansieres av Norges Forskningsråd i samarbeid med Vestregionen.

insam har ansvar for prosessledelse i forskningsprosjektet.

Foto forside: CC Mark Hunter
Foto artikkel: CC José Moutinho

Samarbeidsdrevet innovasjon øker behovet for kvalitet i prosesser og relasjoner. En spennende tilnærming til dette er «relasjonell koordinering». Dette er en metodikk som legger vekt på betydningen av kommunikasjon og hvordan kompleksitet krever økt kvalitet i samarbeidsrelasjonene. Samfunnsinnovasjon og byutvikling inneholder ofte arbeid med komplekse problemer, mange parallelle prosesser og ikke minst mange aktører. Vi ser på relasjonell koordinering som en aktuell og relevant metodikk i innovasjonsprosesser.

Å investere i relasjoner kan gi god avkastning

Mange offentlige organisasjoner står overfor en rekke nye utfordringer. Stadig strammere budsjetter, økt kompleksitet i oppgavene og høyere krav til involvering fra brukere og innbyggere. Dette skaper en virkelighet, der det eneste sikre er forandring og et økende krav til oppgaveløsning på tvers. Faglig sterke og engasjerte medarbeidere er ikke lenger tilstrekkelig for å henge med i svingene. Deres evne til å samarbeide med ulike aktører på tvers av faglige og organisatoriske grenser vil være avgjørende for å lykkes. Dette får naturligvis også konsekvenser for ledelse, som i større grad må fokusere på å utvikle og forsterke samarbeidskompetanse og tverrfaglige arbeidsprosesser.

Å innføre arbeidsformer som bidrar til å møte morgendagens utfordringer kan være vanskelig. Ikke fordi de er teknisk kompliserte, men fordi de utfordrer etablerte forestillinger om atferd og relasjoner som er dypt forankret i våre organisasjoner. Relasjonell koordinering (RK) er eksempel på en slik arbeidsform. RK handler i korte trekk om å kartlegge og forsterke relasjoner og kommunikasjon mellom ulike aktører som alle har «en aksje» inn mot samme leveranse/tjeneste.

Tilnærmingen har vært utprøvd i en rekke organisasjoner i både offentlig og privat sektor og effektene er overveldende positive. I tillegg til å gi uttelling på bunnlinjen har det også bidratt til økt kvalitet og sikkerhet, samt høyre engasjement og trivsel blant ansatte.

Relasjonell koordinering er utviklet av Jody Gitell. Hun påpeker at dette er en tilnærming spesielt egnet for organisasjoner som leverer komplekse tjenester som krever høy grad av spesialisering. Det tradisjonelle byråkratiet og organisasjonsdesignet har i følge Gitell hatt fokus  på å tydeliggjøre mandat og ansvar, roller og grenser men undervurdert det relasjonelle aspektet. Hennes forskning viser at det nettopp er det relasjonelle i samhandlingen på kryss og tvers av byråkratiske grenser som virker inn på sluttresultatet.

Ingen revolusjon
Relasjonell koordinering krever ikke at vi forkaster eksisterende styringssystem, en revolusjon eller omorganisering. Derimot handler det om en måte å jobbe på som ivaretar energien og kompetansen i organisasjonen – og stikkordene er relasjon og kommunikasjon. Det innebærer å koordinere arbeidet gjennom relasjoner som baserer seg på felles mål, delt kunnskap og gjensidig respekt. Relasjonene støttes av kommunikasjon som er hyppig, presis, til rett tid og løsningsfokusert. Teorien gjør et poeng av at relasjoner og kommunikasjon gjensidig påvirker og forsterker hverandre. Dels er kommunikasjonen med på å utvikle relasjonene, dels preger relasjonene kommunikasjonen.

Jody Gitell kommer til Oslo 15. mars og har seminar om Relasjonell koordinering. På seminaret vil Gitell gi en innføring i forskningsgrunnlaget for relasjonell koordinering og med utgangspunkt i reelle problemstillinger fra ulike bransjer og virksomheter vil deltakerne få innsikt å hvordan ulike, konkrete intervensjoner kan fremme effektivitet og kvalitet i tverrgående samarbeid. For mer info. se link: http://www.iml.no/kurs-seminarer/

Les mer om temaet relasjonell koordinering:

Artikkel i danske Lederweb

Artikkel hos IML

Artikkelen er skrevet av Marianne Darre, Darre Consulting, organisasjons- og lederutvikling i offentlig sektor. Marianne er en del av kunnskapsmiljøet på Papirbredden i Drammen og har kontorfellesskap med insam. http://www.darreconsulting.no.

Kan graffiti og annen gatekunst være med å utvikle attraktive og interessante byer? Er en by med mye graffiti en bedre by å leve i? Drammen har gått fra nulltoleranse til full omfavnelse på få år. Vi møter kunstnerisk leder for prosjektet Ugang, Eric Ness Christiansen, og får en kunstfaglig innledning til temaet fra museumsdirektør Åsmund Thorkildsen, ved Drammens museum. Visning av film og samtaler mellom innledere og publikum.

Vi sees på Gummibaren, tirsdag 14. mars klokken 19.00. Grønland 57, Drammen.

Vi mener vi har det, og vi har plass til flere. Du tar med datamaskin og mobil. Vi fikser resten.

Lokalene er i 6 etg. på Papirbredden, Grønland 58, 3045 Drammen. Elveutsikt, sentralt i byen, kort vei til offentlig kommunikasjon, sykkelparkering i kjelleren, delesykkel, hyggelige folk.

Ta kontakt med Lars Wang, lars@insam.no /90523021

Du inviteres til å lære av Rotterdams tilnærming og arbeid med å integrere byutvikling, klima og innovasjon. I samarbeid med KS arrangerer insam ekspedisjonen, og inviterer til spennende presentasjoner, prosesser og drøftinger.

Som Europas største havneby har Rotterdam ambisjon om å være et ledende og inspirerende eksempel for andre byer innen bærekraftig byutvikling, innovasjon og tilpasning til klimaendringer. Byen har beveget seg fra et image som en industriby til en ”lekeplass for innovative tenkere” som motiverer til innovasjoner som fremmer reduksjon av klimagassutslipp, og samtidig forbereder byen på fremtidige klimaendringer. Testing av nye løsninger i design, gjennomføring og bruk av bygg og uteområder, samt inkludering av lokalsamfunn og innbyggere er sentralt.

Gjennom sin ”Resilience Strategy” (2016) erkjenner Rotterdam at ”resiliens” er mer enn klimatilpasning. Strategien gir en ny måte å tenke på med fokus på vinn-vinn-løsninger for å skape og utvikle en bærekraftig, innovativ og inkluderende by. Kommunen har i økende grad en tilnærming som rammesetter, tilrettelegger og fasilitator for næringsliv, utviklere, initiativ fra innbyggere og nabolagsnivå. Det er stor fokus på å koble investeringer i enkeltprosjekter til helhetlige klimavennlige løsninger, og å tilrettelegge rammer for at næringslivet kan bidra med utvikling av nye og innovative produkter og tjenester.

Hva er en urban ekspedisjon?
Den urbane ekspedisjonen vil fokusere på organisering, finansiering, ledelse og innovasjon i arbeidet med byutvikling og klima. Hensikten med ekspedisjonen er både å lære og bygge nettverk. Ekspedisjonen gjennomføres som et seminar med innlegg, drøftinger og befaringer. Seminaret er prosessbasert og deltagerne får anledning til å reflektere og bearbeide informasjon fra innlegg og befaringer gjennom felles drøftinger. Fokus for drøftingene vil være hvordan erfaringene fra Rotterdam kan overføres til arbeidet med byutvikling og klima i deltagernes egne byer/steder og organisasjoner. Innleggene vil være fra lokale eksperter med god innsikt og praktiske erfaringer fra Rotterdams arbeid med byutvikling og klima. I tillegg vil det være kortere innlegg for å skape ytterligere relevans av det vi ser og hører, med fokus på å omsette Rotterdams erfaringer til norske forhold.

Foreløpig program:

Programmet er under utvikling, og oppdateres fortløpende. 

• Rotterdam Resilience Strategy – from strategy to implementation

I 2016 lanserte Rotterdam sin aller første ”Resilience Strategy” som grunnlag for å utvikle en bærekraftig og motstandsdyktig by klar til å møte fremtidige klimautfordringer. Strategien snur utfordringer til muligheter. Gjennom helhetlig tilnærming er strategiens fokus å finne vinn-vinn-løsninger som bidrar til en bærekraftig, resilient, fleksibel og inkluderende by. Gjennomføring krever nye samarbeidsmodeller mellom kommunen, næringsliv, innbyggere og andre organisasjoner. Presentasjon.

• Rotterdam Climate Change Adaption Strategy (RAS)

Rotterdams strategi for klimatilpasning har tre hovedstrategier for å gjøre byen robust mot klimaendringer: forsterke flombarrieresystemet, etablere flytende bydeler og gjenopprette byens ”funksjon som svamp”. Det siste innebærer at bebyggelse og infrastruktur skal tåle og holde på vann for å gjenopprette byens vannlagringskapasitet. Målet er at Rotterdam skal være 100 prosent klimasikret i 2025.The Rotterdam Climate Initiative (partnerskap mellom flere offentlig og private aktører), har fokus på gjennomføring av strategien, og å styrke Rotterdams bærekraft gjennom reduksjoner i klimagassutslipp, å klimatilpasse byen, og samtidig utvikle næringsliv i regionen ved å tilrettelegge for nye innovative løsninger. Presentasjon.

• Flytende konstruksjoner og bydeler – innovasjonsstrategi

Rotterdam har satt i gang pilotprosjekter for å utvikle flytende bydeler på elven Maas ved Rijnhaven. Dette er ledd i klimatilpasningsstrategien ved å etablere funksjoner som kan fungere uavhengig og upåvirket av oversvømmelser og stigende havnivå. Pilotprosjektene skal utvikle kunnskap og kompetanse om teknologiske løsninger, organisering av innovasjonsprosjekter innen klimatilpasning med mer. Det første pilotprosjektet som er gjennomført er en flytende paviljong i Rijnhaven som ble bygget i 2010, og er et eksempel på kommunen som innovasjonsaktør. Rotterdam er vertsby for flere eksperimentelle prosjekter. Verdens første Floating Farm planlegges bygget i løpet av 2017. Et viktig fokus i konseptet er forskning og utvikling av optimale prosesser innenfor matproduksjon, energi, vannhåndtering og avfallsbehandling. Presentasjon og befaring.

• Zoho – Water Square Benthemplein – laboratory of a climate change resilient district

Verdens første vanntorg, Benthemplein, stod ferdig i 2013 i området Zoho i Rotterdam. Vanntorget er utformet som tre amfier, og er et samlingssted for sport (basket, scating, etc.), teater/konserter og rekreasjon ca. 350 dager i året.  Når det regner kraftig, endrer plassen form og funksjon. Mens vann blir oppbevart på plassen, avlastes kloakksystemet, og vann i kjellere unngås. Det unike multifunksjonelle Vanntorgprosjektet ble brukt som katalysator for en helhetlig bærekraftig utvikling av Zoho området, et område som tidligere var preget av mange tomme lokaler. Climate Proof Zoho viser gjennomføringen av Rotterdams klimatilpasningsstrategi på områdenivå. Med klimatilpasning som drivkraft er en rekke tiltak gjennomført i dialog og samhandling med mange interessenter som næringslivsaktører og lokalsamfunnet. Rotterdam kommune har spilt en sentral rolle, og har ambisjon om å bruke lærdommen fra Zoho i andre områder av byen og samtidig videreutvikle kunnskap. Presentasjon og befaring.

• The Roof Farm (Dak Akker)

På toppen av et kontorbygg i Rotterdam sentrum ligger Europas største dyrkbare takareal. Dak Akker er en arena for uttesting av ulike måter å utforme grønne og dyrkbare tak i byen på, og som samtidig bidrar til å lagre overskuddsvann ved store nedbørsmengder. For eksempel ble den sensorstyrte «Smart Roof” åpnet i 2016 med kapasitet til å holde på sju ganger mengden av vann sammenlignet med andre grønne tak. Grønnsaker og frukt som dyrkes på taket leveres til hoteller og restauranter i nærheten. Ferske råvarer og urter selges som varmt hvetebrød på åpne dager. I tillegg bidrar egnete planter i takhagen til seks aktive bikuber, og en botanisk hage bidrar til biologisk mangfold i byen. The Roof Farm tilbyr et undervisningsprogram for grunnskolebarn som introduserer barna til en verden av urbant landbruk og natur, klima, etc. The Roof Farm driftes og vedlikeholdes av the Environmental Centre Rotterdam, og frivillige bidrar i vesentlig grad. Presentasjon og befaring. Lunsj på Op Het Dak (On The Roof)

• Sustainable Roofscape city centre – from pilot project to implementation at expansive scale

Rotterdam kommune har siden 2008 bidratt til etablering av nærmere 220.000 m2 med grønne tak, og planlegger å nå 800.000 m2 med grønne tak innen 2030. Rotterdam kommune gir tilskudd til investering i grønne tak. I tillegg står kommunen for kompetanseutvikling hos taktekkere for at disse skal bli bedre til å installere grønne tak. Rotterdam utvikler også en ny bypolitikk for bærekraftige tak med fokus på multifunksjonell bruk tilpasset områder og bygningstypologier; oppbevaring av vann, urbant jordbruk, fornybar energi (sol, vind) og aktivitet. Presentasjon.

• Social resilience needs as part of climate resilience

Rotterdam kommune har fokus på å koble investeringer i enkeltprosjekter til helhetlige klimavennlige løsninger som gir nye verdier for lokalsamfunnet, engasjerer innbyggere og å bygge politisk vilje. Presentasjon av kommunens nye måte å samhandle med boligselskap-/eiere på klima og sosial resiliens.

Hotell og fly

Deltakerne er selv ansvarlig for å bestille og betale fly og hotell.

Det tar i underkant av 30 minutter med tog mellom Amsterdam flyplass og sentrum av Rotterdam.

Vi kan anbefale følgende hoteller i sentrum:

Marriot hotel Ligger rett ved jernbanestasjonen

Hilton Hotell

Deler av programmet vil bli gjennomført på Marriot Hotel, i gangavstand til Hilton hotell.

Påmelding og deltakeravgift
Det er mulig å melde seg på så lenge det er ledige plasser. Bindende påmelding skjer ved betaling av deltageravgiften.
Deltageravgiften er kr 8700,-, og dekker 2-dagers program og en felles middag og 2 lunsjer.

Spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med sidsel@insam.no eller reidunn@insam.no.

Les mer om hvordan Rotterdam er blitt verdensleder i bærekraftig byutvikling i denne artikkelen

Foto/CC: Moyan Brenn

Hva betyr Det grønne skiftet for meg som leder i kommunesektoren ? I KS´ FoU prosjekt (2016) om kommunesektorens omstilling til et lavutslippssamfunn anbefales nye tilnærminger. Rapporten heter Kortreist kvalitet og beskriver hvordan kommunene kan bygge videre på kunnskap og erfaringer. Det anbefales blant annet utvikling av et mer inkluderende folkestyre, økt vekt på integrasjon av kommunens ulike roller og styrking av samarbeidsdrevet innovasjon.

Prosjektet er gjennomført av insam as, CICERO – Senter for klimaforskning og Civitas AS. Lars Wang fra insam as har vært prosjektleder og vil innlede til en samtale om hvordan ”kortreist kvalitet” kan være utgangspunkt for lokalt tilpassede strategier for omstilling i praksis.

Målgruppen for arrangementet er ledere i kommuner og fylker, folkevalgte, personer som arbeider med utvikling/innovasjon/plan i kommunesektoren, samt statlige, private og ideelle aktører som samarbeider med kommunesektoren om utvikling og omstilling.

Last ned rapporten her (12MB)

Frokostmøtet arrangeres i Husbankens lokaler i Drammen. 

Adresse: Grønland 53,

Tidspunkt: 25. april kl. 8.00-10.00

På Vestre Billingstad i Asker etableres det et helt nytt boligområde. 1650 boliger skal bygges ut etappevis i et samarbeid mellom 4 forskjellige utbyggere. Det spesielle med dette boligområdet er at det skal være grønt, urbant og bærekraftig. Uteområder, boligmiljø og mobilitet skal legge til rette for høy kvalitet og lav bilbruk. Et sentralt begrep i satsingen er Grønn mobilitet. Det skal bli enkelt og attraktivt å velge bort bilen i hverdagen. Dette skal oppnås ved å gjøre alternativene så gode som mulig. Og ved å legge til rette for at enkelte slipper de uønskede turene med bil. Grønn mobilitet bakes inn i selve boligprosjektet fra første dag. insam bistår de fire utbyggerne med satsingen på Grønn mobilitet på Vestre Billingstad.

Les mer om prosjektet hos Asker kommune

Ta kontakt med Lars Wang for mer informasjon.

Foto forside: CC/William Murphy
Illustrasjon: Blom

Vil du være med å endre norsk byutvikling?

insam søker 1-2 konsulenter innen innovativ byutvikling.

insam jobber med prosesser som ofte går på tvers av fag, aktører og sektorer i samfunnsutviklingen.

Arbeidet består ofte av prosjektutvikling ut fra en idé eller et behov, helt fram til realisering og gjennomføring. Vi arbeider i team som håndterer alle stadier av prosjekter.

insam har en stor bredde i faglig sammensetning og erfaring og vi er derfor interessert i mange typer profiler. Grønn mobilitet, eiendom, kultur, stedsutvikling og klima er eksempler på temaer vi arbeider med, men erfaring fra andre felt kan også være aktuelt.

Vi ønsker oss personer som er opptatt av bærekraftig byutvikling og har fokus på hvordan dette skal realiseres. Interesse for samfunnsinnovasjon er også en viktig egenskap.

Hos oss vil du gå inn i rollen som profesjonell konsulent og arbeide både strategisk og på konkret gjennomføringsnivå.

Erfaring fra prosjekter med samspill mellom offentlig sektor, næringsliv, sivilsamfunn og FoU-aktører vil være en fordel.

Ta kontakt med Lars Wang, lars@insam.no/90523021. Kortfattet søknad med relevante vedlegg sendes til solvi@insam.no innen 15.08.17.

OBOS gjennomfører en arkitektkonkurranse med mål om å utvikle felt 9.4 til et fremtidsrettet og bærekraftig bolig- og byområde med ca. 700 boliger og inntil 5000 kvadratmeter med handel, service og tjenestefunksjoner på gateplan.  OBOS har svært høye ambisjoner for området både når det gjelder bymiljø, arkitektur og klimagassutslipp. Sentralt står klimavennlig byggeri, smarte energiløsninger, grønn mobilitet, urbant landbruk, fellesskapsløsninger og deling.

insam har bistått OBOS med å utvikle en strategi for Grønn mobilitet på felt 9.4. Ambisjonen er et fremtidsrettet boligprodukt tilrettelagt for at de fremtidige beboerne velger bærekraftige mobilitetsløsninger fordi det gir det beste reisetilbudet. Det skal være enkelt og attraktivt å gå, sykle og reise med kollektivtransport i hverdagen. Grønn mobilitet integreres i utviklingen av boligprosjektet fra første dag, noe som også gir føringer for strukturen i planområdet.

Les om arkitektkonkurransen her

Foto artikkel: CC/Siri Spjelkavik

Foto forside: CC/David McDermott

Et nettverk av elektriske bysykler som forgreiner seg ut fra kollektivknutepunktene i aksen Asker-Kongsberg er på tegnebrettet. Etter en runde med forprosjekt sommeren og høsten 2016 legges nå grunnlaget for å ta skrittene videre. 

Tenk deg følgende situasjon: Du bor i Åsen i Mjøndalen og jobber på Lierstranda. 150 meter fra huset ditt står det en fulladet elsykkel og venter på deg. Du logger på med månedskortet du likevel har fra NSB. Sykkelen tar deg ned bakkene og bort til Mjøndalen stasjon hvor du klikker den inn i et stativ. Når du går av toget på Brakerøya tar du en ny elsykkel videre den siste kilometeren bort til jobben, hvor ladestasjonen er plassert rett ved inngangsdøra.

Skissene til hvordan et slikt sammenhengende system i kommunene Asker, Røyken, Hurum, Lier, Drammen, Nedre Eiker, Øvre Eiker og Kongsberg kan fungere har blitt presentert for både administrativt og politisk nivå i kommunene. Mottagelsen har vært positiv. Nå starter arbeidet med å legge en strategi for videre arbeid. 

En overgang til mer effektiv og klimavennlig transport i området Asker-Kongsberg avhenger av smarte løsninger. Et godt koordinert samspill mellom ulike transportmidler kan bidra til å gjøre de klimavennlige alternativene smartere og bedre. Dette prosjektet skaI utvikle samspillet mellom kollektivtransport og sykkel, og gjøre begge transportmidlene mer effektive og egnede. Kollektivtransport sørger i dag for at den som reiser kommer seg et godt stykke nærmere sitt reisemål, men i svært mange tilfeller mangler den første/siste delstrekningen. Denne vil for mange være utslagsgivende til at privatbil velges framfor kollektiv-alternativet. Hvis den første og siste delstrekningen kan gjøres effektivt og problemfritt vil dette hinderet reduseres. Skal målene om å redusere bruken av privatbil nås, må det etableres attraktive, alternative løsninger.

insam bistår Buskerudbysamarbeidet i dette prosjektet.

På seminaret til Innovasjonsarena Transport 2.0 forrige uke ble mange innovative transportløsninger presentert. Men det var nok Otto Hojar fra FS Links Ab som vil etablere verdens første Hyperloop i vanlig drift mellom Helsinki og Stockholm som gikk lengst. Han presenterte også en skisse som viser hva Hyperloop kan betyr for Osloregionen. Denne viste at alle byer omkring Oslofjorden (inkl. Strømstad) nå hverandre på ha maks. 15 min. I praksis enda færre minutter mellom Oslo og eksempelvis Tønsberg, Larvik, Sarpsborg og Fredrikstad.

Hyperloop innebærer at pods (kapsler) sendes i rør med nær vakum. Visjonen er at det skal etableres et transportnettverk som er radialt hurtigere og med mer kapasitet enn dagens løsninger (vei, tog, båt). Konseptet testes nå i Nevada og det er i 2017 planlagt å ta stilling til hvor første fullskala testing (proof of operation) skal skje. Selskapet FS Links AB samarbeider med Hyperloop One for at dette skal skje i Finland og at man i første omgang skal forbinde Helsinki og Salo (tidligere hovedkontor for Nokia). Deretter tenkes linjen i Finland å kunne knyttes sammen med et tilsvarende prosjekt i Stockholmsregionen. Dette vil i så fall kunne bety at man innen 10-12 år kan ha en forbindelse mellom Helsinki og Stockholm med reisetid på 28 min og gjennom dette etablere en ny superregion i Norden.

Under den «Urbane ekspedisjonen» til Helsinki forrige uke fikk de norske deltagerne også presentert hva slags potensiale denne transportformen vil kunne ha i Norge. Både for å binde byene rundt Oslofjorden tettere sammen og for å knytte disse mot andre storbyområder i Norden. Otto Hojar ser for seg at Norden kan bli et foregangsområde for Hyperloop og at mye ligger til rette for dette her.

Hyperloop påstås å være langt mer fleksibelt, billigere å bygge og mindre energikrevende enn alternativene vi har i dag. Over 80% av energien som brukes til å drive et høyhastighetstog framover i dag benyttes til å skyve bort luften. Hvis luftmotstanden reduseres så kraftig som man ønsker å gjøre i rørene til Hyperloop vil det være mulig å forflytte seg mye raskere, med langt mindre energiforbruk.

En pre-feasibility studie (Rambøll, KPMG og Setterwalls, 2016) viser at prosjektet kan være realistisk ut fra kost/nytte, tekniske forhold og juridiske vurderinger. Det er her lagt til grunn en korridor mellom Stockholm og Helsinki korridor på ca. 500 km og med 11 stasjoner. Alle reiser vil imidlertid være direkte fra start til endestasjon. Reisen mellom hovedstedene vil bli redusert fra i dag 3,5 timer med fly eller 17 timer med båt. Foreløpige beregninger av Stockholm-Helsinki- korridoren viser totale kostnader 19 milliarder Euro.

Se hele presentasjonen til Otto Hojar fra FS Links her:

Les mer om ekspedisjonen og presentasjonene fra de andre sesjonene her.

insam har bistått Vestregionen med arrangementet Urban ekspedisjon Helsinki.

Alle foto: Hyperloop One

Onsdag 15. Mars kl. 09.00-16.00  på Union scene i Drammen

Konferansen i 2017 handler om framtidens boligkonsepter. Vi ser på noen sentrale utviklingstrekk og samfunnsutfordringer knyttet opp mot muligheter innen nye boligkonsepter, boformer, bymiljø og arkitektur. Spennende eksempler fra inn- og utland presenteres. 

Drammenskonferansen er en årlig begivenhet med fokus på innovativ by- og stedsutvikling. Konferansen er en nasjonal arena for presentasjon, drøfting og grunnlag for ny praksis.

Følg med på nettstedet www.drammenskonferansen.no for oppdateringer.

Foto: Helge Stien/Drammen fotoklubb

Ledelse av innovasjon og omstilling i en demokratisk kontekst

Du kan forme framtidens lederrolle
Ledelse, innovasjon og demokrati er et skoleringsopplegg for deg som må forholde deg til stadig mer komplekse samfunnsutfordringer. Dette stiller nye krav til kompetanse, arbeidsmetoder og roller, og vil kreve samhandling mellom offentlig og privat sektor, FoU-aktører og sivilsamfunnet. Studiet tar utgangspunkt i den norske og nordiske samfunnsmodellen og er rettet mot ledere som ønsker å styrke sin kompetanse i å initierere og lede samarbeidsdrevne innovasjonsprosesser.

Les og last ned brosjyre her:

Samlinger med nordisk og internasjonalt perspektiv
Samlingene gjennomføres i Athen, Malmø, Aalborg, Aarhus og Drammen. Disse byene har oppnådd betydelige resultater, men møter stadig nye utfordringer. Perspektivet i samlingene er både nordisk og internasjonalt.

Nytt av året er Athen. Vi ønsker å holde den nordiske samfunnsmodellen opp mot Hellas´ situasjon i dag. Mangel på tillit til forvaltning og politikk, høy immigrasjon og økonomisk krise preger i dag. Hvordan håndterer Hellas disse utfordringene? Og hva kan vi lære av Hellas for å å bli bedre rustet til framtidens utfordringer?

Studiet er relevant for deg som jobber i offfentlig sektor, frivillige organisasjoner og samfunnsorienterte bedrifter. Til nå har ledere som arbeider med disse temaene deltatt:

• Byutvikling
• Politikk og samfunnsutvikling
• Helse og samhandling
• Nye kommune- og regionstrukturer
• Klima og bærekraft
• Grønn næringsutvikling

Blant innlederne vil du møte næringslivsledere og ledere fra offentlig sektor, som er opptatt av samfunnsinnovasjon. Forskere vil formidle refleksjoner fra forskning de arbeider med. I tillegg får du treffe politikere som prøver ut nye medvirkningsformer og beslutningsprosesser. Pensum er variert og utradisjonelt og inneholder alt fra klassikere fra verdenslitteraturen til aktuelle rapporter fra pågående forskning. Refleksjon over egen rolle og praksis står sentralt. Studiet kombinerer relevant teori, ny forskning, praktiske erfaringer, metode, gruppeprosesser og arbeid med egen prosjektoppgave. Oppgaven gjennomføres i grupper på 2-3 personer, og baseres på reelle behov i egen eller andres organisasjon.

Les og last ned brosjyre om masteremnet:

Les mer om masteremnet her. 

Foto denne siden: CC Robert Anders
Foto forsiden: CC Kristoffer Trolle