Drammenskonferansen 2018 ser på samspillet mellom de sosiale kvalitetene knyttet til boliger og bomiljøer og behovet for grønne mobilitetsløsninger. Et utgangspunkt er at boligutvikling bør sikre at mange behov dekkes tett på boligen. Dette betyr god tilgang til f.eks. varer og tjenester, arbeid, sosialt samvær,  rekreasjon og opplevelser. Grønn mobilitet innebærer samtidig økt krav til kvaliteten på reiser og at ”transportetapper” unngås.

Les mer om dette, se program og påmelding på nettsidene til Drammenskonferansen

Kommunestyret vedtok i desember 2017 å etablere nytt bibliotek og å flytte musikk- og kulturskolen til det nye kultur- og kontorbygget Kvartal 1, som skal bygges nær knutepunktet jernbanestasjonen.

Skedsmo kommune vedtok i mars 2015 bibliotekstrategien ”På vei mot det nye biblioteket?”. Et av satsingsområdene var etablering av et bibliotektilbud i Lillestrøm. Det har vært gjennomført et forprosjekt i 2017, ”Utredning av totalkoncept og profil for biblioteket i Multimediabygget i Lillestrøm” v/Thorhauge Consulting. Skedsmo kommune og Delta eiendom as har etablert et aksjeselskap for å utvikle, bygge og drifte Kvartal 1 i Lillestrøm. I dette bygget skal det lokaliseres nytt bibliotek og musikk- og kulturskolen flyttes hit fra dagens lokaler.

Arbeidet med innholdsprosjekt og forberedelse til byggeprosjektet startet høsten 2017. LPO arkitekter er engasjert.

insam bistår Skedsmo kommune i prosjektledelse av innholdsprosjektet i Kvartal 1.

Illustrasjon: LPO Arkitekter

Biblioteksjefene i Vestfold har tegnet en intensjonsavtale om nytt felles biblioteksystem. Alle kommuner i Vestfold unntatt Svelvik, deltar i arbeidet. Målet er å bedre kvaliteten på bibliotektjenestene i Vestfoldbibliotekene, gi et bedre tilbud til brukerne og ha en mer effektiv ressursutnyttelse.

Prosjektet har fått tildelt utviklingsmidler fra Nasjonalbiblioteket.

Det har vært gjennomført en kost/nytte- analyse som skal danne grunnlag for en helhetlig vurdering om det skal utarbeides en behovsbasert kravspesifikasjon.

insam har bistand prosjektledelsen med prosjektet og forberedt og gjennomført en kost/nytte- analyse av bibliotekenes ulike produksjonslinjer og måleparameter.

Solon Eiendom AS planlegger utbygging av omtrent 130 boliger ved Langhus stasjon i Ski kommune. insam har bistått Solon Eiendom med å legge til rette for grønne reisevaner hos framtidige beboere i boligprosjektet.

insam har utarbeidet grunnlag for å etablere optimale rammer for grønn mobilitet i reguleringsplanprosessen knyttet til boligutbyggingen. Dette omfattet vurderinger og anbefalinger angående parkeringsoptimalisering og mobilitetstjenester i tråd med kommunale og regionale planer.

Bane NOR planlegger etableringen av en togstasjon på Sundvollen i forbindelse med Ringeriksbanen. insam bidro til utarbeidelse av en mulighetsstudie for utvikling av Sundvollen som knutepunkt og tettsted. insam var sentral i utarbeidingen av strategi og overordnede prinsipper for arealbruk, løsnings- og organsieringsmodeller for byliv, grønn mobilitet og sentrumsutvikling.

Oppdraget ble gjennomført i samarbeid med LPO Arkitekter, SLA Landskapsarkitekter og Norsam.

Vestregionen har ansvar for gjennomføring av et forprosjekt for innovasjon og forskning knyttet til kommuners bidrag til omstillingen til lavutslippsamfunn (klimaomstilling). Asker og Øvre Eiker kommuner deltar i prosjektet. Prosjektet ser på hvordan kommuner kan gjennomføre og legge til rette for forskningstøttet innovasjon internt i kommuneorganisasjonen og i samarbeid med eksterne aktører.

insam er rådgiver og ansvarlig for gjennomføring av prosessaktiviteter i forsknings- og innovasjonsprosjektet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med klimaforskningssenteret Cicero.

Rapporten «Kortreist kvalitet» er utarbeidet av insam, Cicero og Civitas, på oppdrag fra KS. Den har nå sluppet gjennom FNs klimapanels nåløye for presentasjon på klimapanelets vitenskapelige konferanse om byer og klima i Canada i mars. Dette skjedde i konkurranse med over 1000 andre søknader om å holde innlegg på konferansen.

Les mer om dette hos KS her.

Les mer om rapporten og last den ned her.

FutureBuilt (FB) har arrangert workshop om grønn mobilitet for noen pågående forbildeprosjekter. FB har som mål å få frem 50 forbildeprosjekter (i aksen Oslo-Drammen), både på områder og enkeltbygg, som skal redusere klimagassutslippene med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. FB skal stimulere til nyskaping og endret praksis, og være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere.  Forbildeprosjekter har så langt hatt mer fokus på energi og materialbruk enn transport (utover «riktig» lokalisering).

Digitalisering, urbanisering, individualisering og bærekraft vil med stor sikkerhet påvirke fremtidens mobilitetsløsninger, både når det gjelder fysiske løsninger og organisering. Fokus flyttes fra at transport dreier seg om å eie infrastruktur og/eller transportmidler (bil), til å få mest mulig velfungerende totaltilbud som er tilpasset det individuelle behovet og ulike livsfaser til enhver tid. Det er et potensial for å gjøre mer innen for grønn mobilitet i utbyggingsprosjekter, men det vil også kreve større grad av samhandling og innovasjon enn det som er vanlig i dag.

insam har på oppdrag av FutureBuilt laget programmet og fasilitert workshopen, og holdt foredrag om grønn mobilitet integrert i boligutviklingsprosjekter.

Bilde forside: CC Nubia Navarro

Bilde denne siden: CC Ben Cheung

Kommunen som samfunnsaktør i områdeutvikling. Asker kommune har ansvar for gjennomføring av et forprosjekt for innovasjon og forskning knyttet til kommunen som samfunnsaktør i områdeutvikling. Prosjektet tar utgangspunkt i at for å møte mange av våre viktigste samfunnsutfordringer er det behov for at kommunen utvikler sin rolle som samfunnsaktør. Prosjektet fokuserer på hvordan organisasjons- og kompetanseutvikling i Asker kommune kan bidra til dette.  Arbeidet med realisering av en strategi for grønn mobilitet for området Vestre Billingstad i Asker brukes som et case som kan gi erfaringer og utforske nye virkemidler for kommunen i arbeidet med bærekraftig og innovativ områdeutvikling.

insam er rådgiver og ansvarlig for gjennomføring av prosessaktiviteter i forsknings- og innovasjonsprosjektet. Prosjektet gjennomføres i samarbeid med NIBR.

Foto forsiden: CC David McBee

Foto denne siden: Nordic Office/Architecture

Vi opplever økt behov og interesse for innovasjon som fordrer samarbeid mellom ulike samfunnsaktører (samfunnsinnovasjon). Vi har derfor fra 01.01.2018 styrket insams lag innen byutvikling og samfunnsinnovasjon med Tron Myrén. Tron har bred erfaring av utviklingsarbeid og overordnet planlegging i kommunesektoren, med spesiell tyngde innenfor steds- og lokalsamfunnsutvikling og areal- og transportplanlegging. Han har også mye erfaring med samhandling mellom offentlige sektorer, spesielt med fokus folkehelse, levekår og skole. Trond har hovedfag i samfunnsplanlegging fra Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Lillehammer.
Vi er stolte av av å ha fått Tron med på laget som også er klar for ”Planlegging 2.0”.

Velkommen skal du være!

Vi gratulerer Eric Ness Christiansen fra Ugangprosjektet som tidenes første BYLIVspris-vinner og takker for et fantastisk engasjement og flott innsats med å dekorere byen vår med flott gatekunst. Et prosjekt som så langt har høstet mye oppmerksomhet både i og utenfor byens grenser.

Bylivsprisen i Drammen deles ut til den eller de som har bidratt mest til Bylivet i Drammen. Prisen deles ut årlig.
Her er litt om formålet og kriterier:

• BYLIVsprisen tildeles et prosjekt, arrangement, tiltak eller initiativ som har stor positiv betydning for byliv i Drammen sentrum
• Den som får prisen skal være et foregangseksempel på positiv bylivsutvikling og være inspirerende for andre aktører
• BYLIVsprisen har som formål å stimulere til økt byliv i Drammen sentrum
• Prisen skal motivere private og offentlige utviklere av eiendommer og byrom til å ha mer fokus på bylivseffekter i sine prosjekter
• Prisen skal være noe å strekke seg etter for organisasjoner eller personer for å ta initiativ til eller gjennomføre prosjekter som gir bylivseffekter
• Prisen skal stimulere til samarbeid, sammenheng og helhetstekning
• Prisen skal utfordre vanetenkning og etablerte sannheter
• Bylivsprogrammet, Byen Vår Drammen og Drammens Tidende samarbeider om prisen

Hva er byliv?

I forbindelse med prisen ble det nødvendig å definere hva byliv er. Bylivsprogrammet kom fram til følgende:

”Et godt byliv er summen av at folk ferdes, møtes, trives, engasjeres, oppholder seg i og bruker byrommet.”

Dette var de nominerte:

1. Eric Ness Christiansen for det store street-art og graffiti-prosjektet i Drammen sentrum som har gått under navnet: Ugangprosjektet. Drammen gikk fra nulltoleranse til å bli en attraktiv og spennende street art-by. Street art og graffiti i underganger og på døde husvegger skaper liv til triste områder, gir positive og interessante sanseinntrykk og stimulerer til opphold og ferdsel i sentrum.

1. Thomas Melby/Thomas Innstø/Jan-Ole Veum for utvikling av Tollbugata gjennom etablering av Rekord Bar og Frukt & Grønt og andre initiativer som med stor sikkerhet kommer til å medføre en større utvikling både i selve Tollbugata og i omkringliggende områder.

1. Drammen Minoritetsråd/Buskerud Innvandrerråd for idéen og initiativet til en internasjonal kulturfeiring av det internasjonale Drammen som har hendt opp som Den internasjonale mat- og kulturfestivalen Globus, en stor suksess allerede fra første året i 2016 og en enda større suksess og en gedigen feiring av mangfoldet i Drammen i 2017.

insam har jobbet med programledelse og prosjektutvikling for Bylivsprogrammet og Ugangprosjektet.

Her kan du lese mer om Ugangprosjektet.

Her kan du lese mer om Bylivsprogrammet.

Les mer om utdelingen og prisvinneren her.

Vi mener vi har det, og vi har plass til flere. Du tar med datamaskin og mobil. Vi fikser resten.

Lokalene er i 6 etg. på Papirbredden, Grønland 58, 3045 Drammen. Elveutsikt, sentralt i byen, kort vei til offentlig kommunikasjon, sykkelparkering i kjelleren, delesykkel, hyggelige folk.

Ta kontakt med Lars Wang, lars@insam.no /90523021

Ta deg en rundtur i lokalene på denne 3D-visningen.

insam ble nylig invitert til å delta i konkurransen Reinventing Cities på oppdrag for eiendomsutviklerne i Birk&Co. Reinventing Cities er en internasjonal konkurranse hvor offentlige eiendommer tilbys den som kommer med det beste forslaget til konsept tilpasset tomta. Dette organiseres som en konkurranse med tydelige rammer innenfor energikrav, grønne byggeprosesser, grønn mobilitet og sosiale forhold. Vi jobbet i et tverrfaglig team sammen med Birk&Co, Link Arkitektur og Habeo. insam hadde ansvaret for å utforme konseptbeskrivelse for et nytt bolig- og bydelsprosjekt på Stovner i Oslo.

I august skal 3 finalister kåres for å kjempe videre i konkurransen. Vi gleder oss til fortsettelsen!

Buskerud fylkeskommune (BFK) har kuttet ut egen bilpark og satser på deling. Etter en anbudskonkurranse ble Hertz Bilpool valgt som leverandør av delingsbiler til BFK. Ved fylkeshuset i Drammen er bilene tilgjengelig for alle ansatte i arbeidstiden, og tilgjengelige for alle andre utenom arbeidstid og i helgene. På denne måten utnyttes ressursene langt bedre og BFK bidrar til at det faktisk er et godt bilpool-tilbud i Drammen. Bilpoolen består av el-biler og en hybrid. Fylkeskommunens reiser blir dermed grønnere, samtidig blir det lettere for ansatte å reise kollektivt eller sykle til jobben når de ikke trenger å bruke egen bil på reiser i jobben. Nå håper BFK at flere andre offentlige og private virksomheter satser på bilpool. Dette tilbudet blir enda bedre om flere offentlige og private virksomheter følger etter.

19. juni var det frokostmøte hvor kommuner og andre aktører i nærområdet var invitert til å høre om BFKs erfaringer. Samtidig forsker Cicero i samarbeid med insam på effekten av bilpoolen hos BFK gjennom forskningsprosjektet ShareOn

Bildet: Gro Ekkje fra Buskerud fylkeskommune og Eivind Thorne fra Hertz Bilpool.

Kortreist kvalitet – kommunene som omstillingsaktører i Det grønne skiftet

KS har i juni 2018 sendt ut invitasjon til kommuner og fylkeskommuner om å være med og videreutvikle kunnskap om hvordan omstilling til et lavutslippssamfunn best kan gjennomføres, basert på lokale og regionale fortrinn. Dette skal gjennomføres som et praktisk utviklingsarbeid i 12 kommuner/fylkeskommuner på grunnlag av anbefalinger og kunnskap fra rapporten «Kortreist kvalitet» (2016). De 12 kommunene/fylkeskommunene som deltar i prosjektet vil hver for seg få bistand fra kunnskapsmiljøene til forfatterne av «Kortreist kvalitet»-rapporten (Cicero, Civitas og Insam) til å utvikle en plattform for omstillingsarbeidet og til arbeid med konkrete omstillingstiltak. I tillegg vil det være minst to årlige samlinger for alle deltakerne.

«Kortreist kvalitet. Hva betyr omstilling til et lavutslippssamfunn for kommunesektoren?” er et FoU-prosjekt for KS. Prosjektet skal legge grunnlag for en strategi for kommunesektorens arbeid med omstilling til et lavutslippssamfunn. Gjennom klimaavtalen i Paris i 2015 og det nasjonale klimaforliket er det etablert en bred enighet om at lavsutslippssamfunnet er avhengig av storstilt omstilling. Dette innebærer å redusere klimagassutslippet til et nivå tilsvarende 1-2 tonn per innbygger i 2050, dvs. 80-90 prosent reduksjon i klimagassutslipp.

Kommunesektoren kan bli ledende aktør i å realisere omstillingen til lavutslippssamfunnet. Gjennom å bruke og utvikle sin legitimitet som demokratisk samfunnsaktør kan kommunene stimulere til betydelig flere og dyptgripende innovasjonsprosesser.  Utslippsreduserende tiltak bør skje uavhengig av om utslippene skjer lokalt eller om de er knyttet til aktivitet, forbruk eller produksjon som skjer utenfor kommunegrensene. Kommunene anbefales å ta utgangspunkt i temaene bygg, transport og mat, og at både effektiviserings-, utviklings- og omstillingstiltak  gjennomføres.

En tilnærming som fokuserer på å realisere flere samfunnsmål, og som samtidig utvikler lokale kvaliteter kan være avgjørende for å realisere lavutslippssamfunnet. Å tenke kortreist og utvikle lokalsamfunn og bomiljøer med mange kvaliteter er sentralt for å redusere behovet for ressursbruk Kommunene anbefales å etablere en politisk forankret ”strategisk plattform” som klargjør ambisjonsnivå og føringer for omstillingsarbeidet. Det anbefales å bygge på en kretsløpsøkonomisk tilnærming som innebærer samarbeid og ressursdeling på en måte som gir synergieffekter (vinn-vinn løsninger) og styrker ”kortreiste kvaliteter”.

Prosjektet er gjennomført av insam as, Civitas og Cicero på oppdrag fra KS. insam har vært prosjektleder og medforfatter.

Last ned rapporten uten vedlegg her (12MB)

Last ned hele rapporten her (17MB)

Last ned lavoppløselig versjon her (7MB)

Foto forside/CC: Knut Opeide

Foto denne siden: Inger Lise Zamata/Drammen fotoklubb

Hva skjer med boligutviklingen Norge etter det grønne skiftet? Hva betyr det for meg som leder i kommunen? Hvordan kan kommunesektoren bidra til at kvaliteten på boliger og boligområder blir mer bærekraftige? I KS´ FoU prosjekt (2016) om kommunesektorens omstilling til et lavutslippssamfunn anbefales nye tilnærminger. Rapporten heter Kortreist kvalitet og beskriver hvordan kommunene kan bygge videre på kunnskap og erfaringer. Det anbefales blant annet utvikling av et mer inkluderende folkestyre, økt vekt på integrasjon av kommunens ulike roller og styrking av samarbeidsdrevet innovasjon.

Prosjektet er gjennomført av insam as, CICERO – Senter for klimaforskning og Civitas AS. Lars Wang fra insam as har vært prosjektleder og vil innlede til en samtale om hvordan ”kortreist kvalitet” kan være utgangspunkt for lokalt tilpassede strategier for omstilling i praksis.

Dette frokostmøtet om kortreist kvalitet arrangeres av Husbanken og insam. Målgruppen for arrangementet er ledere i kommuner og fylker, folkevalgte, personer som arbeider med utvikling/innovasjon/plan i kommunesektoren, samt statlige, private og ideelle aktører som samarbeider med kommunesektoren om utvikling og omstilling.

Meld deg på her

Last ned rapporten her (12MB)

Frokostmøtet arrangeres i samarbeid med Husbanken og foregår i Husbankens lokaler i Drammen. 

Adresse: Grønland 53,

Tidspunkt: 25. april kl. 9.00-10.30 – frokost fra 08.30

Meld deg på her

Du er invitert til å lære mer om noe av det mest spennende innen moderne transport og integrerte løsninger for mobilitet i by. 

Innovasjonsarena Transport 2.0 arrangerer ekspedisjonen og inviterer til spennende presentasjoner, prosesser og drøftinger.
Finland er i forkant med innovasjon innen mobilitetstjenester, og Helsinki satser offensivt og  planlegger å gjøre privatbilisme unødvendig i løpet av få år. Kollektiv- og deletransport skal gjøres enklere, mer fleksibelt og billigere. På denne måten skal det kunne konkurrere med privatbilen. En ny tjeneste hvor reisende kan planlegge og betale for alt fra buss og tog til bysykkel, delebiler og taxi ble lansert i oktober i år. Utbygging av en ny bydel brukes til å utvikle og teste nye mobilitetsløsninger i samarbeid med beboere og bedrifter. Vintersykling er en sentral del av dette.

Hensikten med ekspedisjonen er både å lære og bygge nettverk. Det blir tid til drøftinger blant deltagerne om hvordan vi kan bruke Helsinkis erfaringer og om idéer til samarbeidsprosjekter.

Tidspunkt:  28.-30. november 2016
Avreise 28. november (kveld), retur 30. november (kveld).

Påmelding på denne siden.

Foreløpig program:

Hotell og fly

Deltagerne er selv ansvarlig for å bestille fly og hotell.

Det tar ca 30 minutter med tog mellom flyplassen og Helsinki sentrum. Vi kan anbefale følgende flyavganger Oslo-Helsinki-Oslo:

28. november Oslo-Helsinki: SAS avg. kl 18.50 / ank. kl 21.15

30. november Helsinki-Oslo: Finnair avg. kl 19.15 / ank. kl 19.45

Vi kan anbefale følgende hoteller i sentrum:

GLO Hotel ART

Hotel Sokos Presidenti

Deler av programmet vil bli gjennomført på GLO Hotel ART.

Påmelding og deltageravgift

Det er mulig å melde seg på så lenge det er ledige plasser. Bindende påmelding skjer ved betaling av deltageravgiften. Deltageravgiften er kr. 3000,- per person. Deltageravgiften dekker 2-dagers program og felles middag (29. nov) og lunsjer (29. og 30. nov).

For påmelding, klikk her.

Har du spørsmål eller innspill til turen, ta kontakt med sidsel@insam.no

Les mer om Helsinkis ambisjoner og planer i The Economist og  i denne artikkelen fra The Guardian.

Du inviteres til å lære av Rotterdams tilnærming og arbeid med å integrere byutvikling, klima og innovasjon. I samarbeid med KS arrangerer insam ekspedisjonen, og inviterer til spennende presentasjoner, prosesser og drøftinger.

Som Europas største havneby har Rotterdam ambisjon om å være et ledende og inspirerende eksempel for andre byer innen bærekraftig byutvikling, innovasjon og tilpasning til klimaendringer. Byen har beveget seg fra et image som en industriby til en ”lekeplass for innovative tenkere” som motiverer til innovasjoner som fremmer reduksjon av klimagassutslipp, og samtidig forbereder byen på fremtidige klimaendringer. Testing av nye løsninger i design, gjennomføring og bruk av bygg og uteområder, samt inkludering av lokalsamfunn og innbyggere er sentralt.

Gjennom sin ”Resilience Strategy” (2016) erkjenner Rotterdam at ”resiliens” er mer enn klimatilpasning. Strategien gir en ny måte å tenke på med fokus på vinn-vinn-løsninger for å skape og utvikle en bærekraftig, innovativ og inkluderende by. Kommunen har i økende grad en tilnærming som rammesetter, tilrettelegger og fasilitator for næringsliv, utviklere, initiativ fra innbyggere og nabolagsnivå. Det er stor fokus på å koble investeringer i enkeltprosjekter til helhetlige klimavennlige løsninger, og å tilrettelegge rammer for at næringslivet kan bidra med utvikling av nye og innovative produkter og tjenester.

Hva er en urban ekspedisjon?
Den urbane ekspedisjonen vil fokusere på organisering, finansiering, ledelse og innovasjon i arbeidet med byutvikling og klima. Hensikten med ekspedisjonen er både å lære og bygge nettverk. Ekspedisjonen gjennomføres som et seminar med innlegg, drøftinger og befaringer. Seminaret er prosessbasert og deltagerne får anledning til å reflektere og bearbeide informasjon fra innlegg og befaringer gjennom felles drøftinger. Fokus for drøftingene vil være hvordan erfaringene fra Rotterdam kan overføres til arbeidet med byutvikling og klima i deltagernes egne byer/steder og organisasjoner. Innleggene vil være fra lokale eksperter med god innsikt og praktiske erfaringer fra Rotterdams arbeid med byutvikling og klima. I tillegg vil det være kortere innlegg for å skape ytterligere relevans av det vi ser og hører, med fokus på å omsette Rotterdams erfaringer til norske forhold.

Tidspunkt: Er under avklaring. Det kommer informasjon om dette så snart som mulig.

Foreløpig program:

Programmet er under utvikling, og oppdateres fortløpende. 

• Rotterdam Resilience Strategy – from strategy to implementation

I 2016 lanserte Rotterdam sin aller første ”Resilience Strategy” som grunnlag for å utvikle en bærekraftig og motstandsdyktig by klar til å møte fremtidige klimautfordringer. Strategien snur utfordringer til muligheter. Gjennom helhetlig tilnærming er strategiens fokus å finne vinn-vinn-løsninger som bidrar til en bærekraftig, resilient, fleksibel og inkluderende by. Gjennomføring krever nye samarbeidsmodeller mellom kommunen, næringsliv, innbyggere og andre organisasjoner. Presentasjon.

• Rotterdam Climate Change Adaption Strategy (RAS)

Rotterdams strategi for klimatilpasning har tre hovedstrategier for å gjøre byen robust mot klimaendringer: forsterke flombarrieresystemet, etablere flytende bydeler og gjenopprette byens ”funksjon som svamp”. Det siste innebærer at bebyggelse og infrastruktur skal tåle og holde på vann for å gjenopprette byens vannlagringskapasitet. Målet er at Rotterdam skal være 100 prosent klimasikret i 2025.The Rotterdam Climate Initiative (partnerskap mellom flere offentlig og private aktører), har fokus på gjennomføring av strategien, og å styrke Rotterdams bærekraft gjennom reduksjoner i klimagassutslipp, å klimatilpasse byen, og samtidig utvikle næringsliv i regionen ved å tilrettelegge for nye innovative løsninger. Presentasjon.

• Flytende konstruksjoner og bydeler – innovasjonsstrategi

Rotterdam har satt i gang pilotprosjekter for å utvikle flytende bydeler på elven Maas ved Rijnhaven. Dette er ledd i klimatilpasningsstrategien ved å etablere funksjoner som kan fungere uavhengig og upåvirket av oversvømmelser og stigende havnivå. Pilotprosjektene skal utvikle kunnskap og kompetanse om teknologiske løsninger, organisering av innovasjonsprosjekter innen klimatilpasning med mer. Det første pilotprosjektet som er gjennomført er en flytende paviljong i Rijnhaven som ble bygget i 2010, og er et eksempel på kommunen som innovasjonsaktør. Rotterdam er vertsby for flere eksperimentelle prosjekter. Verdens første Floating Farm planlegges bygget i løpet av 2017. Et viktig fokus i konseptet er forskning og utvikling av optimale prosesser innenfor matproduksjon, energi, vannhåndtering og avfallsbehandling. Presentasjon og befaring.

• Zoho – Water Square Benthemplein – laboratory of a climate change resilient district

Verdens første vanntorg, Benthemplein, stod ferdig i 2013 i området Zoho i Rotterdam. Vanntorget er utformet som tre amfier, og er et samlingssted for sport (basket, scating, etc.), teater/konserter og rekreasjon ca. 350 dager i året.  Når det regner kraftig, endrer plassen form og funksjon. Mens vann blir oppbevart på plassen, avlastes kloakksystemet, og vann i kjellere unngås. Det unike multifunksjonelle Vanntorgprosjektet ble brukt som katalysator for en helhetlig bærekraftig utvikling av Zoho området, et område som tidligere var preget av mange tomme lokaler. Climate Proof Zoho viser gjennomføringen av Rotterdams klimatilpasningsstrategi på områdenivå. Med klimatilpasning som drivkraft er en rekke tiltak gjennomført i dialog og samhandling med mange interessenter som næringslivsaktører og lokalsamfunnet. Rotterdam kommune har spilt en sentral rolle, og har ambisjon om å bruke lærdommen fra Zoho i andre områder av byen og samtidig videreutvikle kunnskap. Presentasjon og befaring.

• The Roof Farm (Dak Akker)

På toppen av et kontorbygg i Rotterdam sentrum ligger Europas største dyrkbare takareal. Dak Akker er en arena for uttesting av ulike måter å utforme grønne og dyrkbare tak i byen på, og som samtidig bidrar til å lagre overskuddsvann ved store nedbørsmengder. For eksempel ble den sensorstyrte «Smart Roof” åpnet i 2016 med kapasitet til å holde på sju ganger mengden av vann sammenlignet med andre grønne tak. Grønnsaker og frukt som dyrkes på taket leveres til hoteller og restauranter i nærheten. Ferske råvarer og urter selges som varmt hvetebrød på åpne dager. I tillegg bidrar egnete planter i takhagen til seks aktive bikuber, og en botanisk hage bidrar til biologisk mangfold i byen. The Roof Farm tilbyr et undervisningsprogram for grunnskolebarn som introduserer barna til en verden av urbant landbruk og natur, klima, etc. The Roof Farm driftes og vedlikeholdes av the Environmental Centre Rotterdam, og frivillige bidrar i vesentlig grad. Presentasjon og befaring. Lunsj på Op Het Dak (On The Roof)

• Sustainable Roofscape city centre – from pilot project to implementation at expansive scale

Rotterdam kommune har siden 2008 bidratt til etablering av nærmere 220.000 m2 med grønne tak, og planlegger å nå 800.000 m2 med grønne tak innen 2030. Rotterdam kommune gir tilskudd til investering i grønne tak. I tillegg står kommunen for kompetanseutvikling hos taktekkere for at disse skal bli bedre til å installere grønne tak. Rotterdam utvikler også en ny bypolitikk for bærekraftige tak med fokus på multifunksjonell bruk tilpasset områder og bygningstypologier; oppbevaring av vann, urbant jordbruk, fornybar energi (sol, vind) og aktivitet. Presentasjon.

• Social resilience needs as part of climate resilience

Rotterdam kommune har fokus på å koble investeringer i enkeltprosjekter til helhetlige klimavennlige løsninger som gir nye verdier for lokalsamfunnet, engasjerer innbyggere og å bygge politisk vilje. Presentasjon av kommunens nye måte å samhandle med boligselskap-/eiere på klima og sosial resiliens.

Hotell og fly

Deltakerne er selv ansvarlig for å bestille og betale fly og hotell.

Det tar i underkant av 30 minutter med tog mellom Amsterdam flyplass og sentrum av Rotterdam.

Det kommer informasjon om anbefalte hotell og flyavganger.

Påmelding og deltakeravgift
Det er mulig å melde seg på så lenge det er ledige plasser. Bindende påmelding skjer ved betaling av deltageravgiften.
Deltageravgiften dekker 2-dagers program og en felles middag og to lunsjer.

Det kommer mer informasjon om deltageravgift og påmelding.

Spørsmål eller andre henvendelser, ta kontakt med reidunn@insam.no eller sidsel@insam.no.

Les mer om hvordan Rotterdam er blitt verdensleder i bærekraftig byutvikling i denne artikkelen

Foto/CC: Moyan Brenn

Onsdag 15. Mars kl. 09.00-16.00  på Union scene i Drammen

Konferansen i 2017 handler om framtidens boligkonsepter. Vi ser på noen sentrale utviklingstrekk og samfunnsutfordringer knyttet opp mot muligheter innen nye boligkonsepter, boformer, bymiljø og arkitektur. Spennende eksempler fra inn- og utland presenteres. 

Drammenskonferansen er en årlig begivenhet med fokus på innovativ by- og stedsutvikling. Konferansen er en nasjonal arena for presentasjon, drøfting og grunnlag for ny praksis.

Følg med på nettstedet www.drammenskonferansen.no for oppdateringer.

Foto: Helge Stien/Drammen fotoklubb

Samarbeidsdrevet innovasjon øker behovet for kvalitet i prosesser og relasjoner. En spennende tilnærming til dette er «relasjonell koordinering». Dette er en metodikk som legger vekt på betydningen av kommunikasjon og hvordan kompleksitet krever økt kvalitet i samarbeidsrelasjonene. Samfunnsinnovasjon og byutvikling inneholder ofte arbeid med komplekse problemer, mange parallelle prosesser og ikke minst mange aktører. Vi ser på relasjonell koordinering som en aktuell og relevant metodikk i innovasjonsprosesser.

Å investere i relasjoner kan gi god avkastning

Mange offentlige organisasjoner står overfor en rekke nye utfordringer. Stadig strammere budsjetter, økt kompleksitet i oppgavene og høyere krav til involvering fra brukere og innbyggere. Dette skaper en virkelighet, der det eneste sikre er forandring og et økende krav til oppgaveløsning på tvers. Faglig sterke og engasjerte medarbeidere er ikke lenger tilstrekkelig for å henge med i svingene. Deres evne til å samarbeide med ulike aktører på tvers av faglige og organisatoriske grenser vil være avgjørende for å lykkes. Dette får naturligvis også konsekvenser for ledelse, som i større grad må fokusere på å utvikle og forsterke samarbeidskompetanse og tverrfaglige arbeidsprosesser.

Å innføre arbeidsformer som bidrar til å møte morgendagens utfordringer kan være vanskelig. Ikke fordi de er teknisk kompliserte, men fordi de utfordrer etablerte forestillinger om atferd og relasjoner som er dypt forankret i våre organisasjoner. Relasjonell koordinering (RK) er eksempel på en slik arbeidsform. RK handler i korte trekk om å kartlegge og forsterke relasjoner og kommunikasjon mellom ulike aktører som alle har «en aksje» inn mot samme leveranse/tjeneste.

Tilnærmingen har vært utprøvd i en rekke organisasjoner i både offentlig og privat sektor og effektene er overveldende positive. I tillegg til å gi uttelling på bunnlinjen har det også bidratt til økt kvalitet og sikkerhet, samt høyre engasjement og trivsel blant ansatte.

Relasjonell koordinering er utviklet av Jody Gitell. Hun påpeker at dette er en tilnærming spesielt egnet for organisasjoner som leverer komplekse tjenester som krever høy grad av spesialisering. Det tradisjonelle byråkratiet og organisasjonsdesignet har i følge Gitell hatt fokus  på å tydeliggjøre mandat og ansvar, roller og grenser men undervurdert det relasjonelle aspektet. Hennes forskning viser at det nettopp er det relasjonelle i samhandlingen på kryss og tvers av byråkratiske grenser som virker inn på sluttresultatet.

Ingen revolusjon
Relasjonell koordinering krever ikke at vi forkaster eksisterende styringssystem, en revolusjon eller omorganisering. Derimot handler det om en måte å jobbe på som ivaretar energien og kompetansen i organisasjonen – og stikkordene er relasjon og kommunikasjon. Det innebærer å koordinere arbeidet gjennom relasjoner som baserer seg på felles mål, delt kunnskap og gjensidig respekt. Relasjonene støttes av kommunikasjon som er hyppig, presis, til rett tid og løsningsfokusert. Teorien gjør et poeng av at relasjoner og kommunikasjon gjensidig påvirker og forsterker hverandre. Dels er kommunikasjonen med på å utvikle relasjonene, dels preger relasjonene kommunikasjonen.

Jody Gitell kommer til Oslo 15. mars og har seminar om Relasjonell koordinering. På seminaret vil Gitell gi en innføring i forskningsgrunnlaget for relasjonell koordinering og med utgangspunkt i reelle problemstillinger fra ulike bransjer og virksomheter vil deltakerne få innsikt å hvordan ulike, konkrete intervensjoner kan fremme effektivitet og kvalitet i tverrgående samarbeid. For mer info. se link: http://www.iml.no/kurs-seminarer/

Les mer om temaet relasjonell koordinering:

Artikkel i danske Lederweb

Artikkel hos IML

Artikkelen er skrevet av Marianne Darre, Darre Consulting, organisasjons- og lederutvikling i offentlig sektor. Marianne er en del av kunnskapsmiljøet på Papirbredden i Drammen og har kontorfellesskap med insam. http://www.darreconsulting.no.